Harald (86):

Følger slektens gang

Harald Gudbjørn Solem (86) jobber i familiens butikk hver eneste dag. Pappaen hans jobbet til han ble 90.

Jeg tipper jeg var seks-sju år da jeg begynte å hjelpe til i butikken. Det jeg likte jeg best var å veie opp varer. Vi måtte veie alt og putte det oppi poser. Mel, farin og sukker – alt var i løsvekt. Vi måtte også prise alt manuelt. Noen av hyllene og diskene vi hadde i den gamle butikken, har vi bevart og har her i butikken i dag. De ble laget av en snekker da foreldrene mine jobbet i butikken. 

Nå kommer alle dagligvarer ferdig pakket og priset. Det er en veldig stor forskjell. Varene jeg har i kjelleren må jeg fortsatt prissette selv. Der har vi mye forskjellige varer som bøndene i området og hyttefolk trenger. Vi har et mål om å hjelpe kundene til å skaffe det aller meste av det de trenger. 

For eksempel så er det en familie som skal ha barnedåp til helgen. Da har vi bestilt inn ferske reker og bestemoren var innom her nå for å kjøpe blått silkebånd til dåpskjolen. 

Da foreldrene mine drev butikken, var det ikke nok fortjeneste i butikken alene. Derfor hadde vi både griser, kuer og grønnsaker i tillegg. Far reiste på torget i Bodø med grønnsaker. Jeg hjalp til med fjøsstell og bestemor lærte meg å melke ganske tidlig. Det var hun som hadde ansvar for fjøsstellet. Jeg vokste opp like ved butikken.

Da jeg var tjue år flyttet familien til andre etasje over butikken. Der har familien bodd siden. I den ene delen har vi kontoret og i den andre delen har vi leiligheten hvor datteren min, kona mi og jeg bor. 

Da jeg var rundt 10 år hjalp begynte jeg å hjelpe til med å hente varer. Vi rodde frem og tilbake for å hente varene på en kai litt bortenfor her. Så la vi til ved brygga ved butikken og heist vi varene opp med talje.  

Da jeg var ferdig på skolen, gikk jeg på handelsgymnas og i militæret. Jeg hadde handelsutdannelsen som egnet seg for å drive butikken og kom hjem da foreldrene mine hadde behov for mer hjelp i butikken. De andre brødrene mine tok landbruksutdannelse og postutdannelse, så den ene ble bonde og kjøpte gård på Fauske og den andre jobbet i Posten. 

Da ble det naturlig at jeg overtok butikken. Jeg tok egentlig aldri en avgjørelse om å ta over butikken. Det bare ble sånn. 

Nå lever ikke brødrene mine lenger. De døde begge av sykdommen ALS. De var veldig syke den siste tiden. Selv har jeg vært heldig og hatt god helse. Nå er det bare vi to eldste igjen, søsteren min og jeg. 

I 1957 kom jeg hjem og var med å drive butikken. I 1976 overtok jeg som leder av butikken. 

Far var med i butikken helt frem til han ble nitti. Nå begynner jeg å nærme meg den alderen selv. Jeg vil være med så lenge jeg kan. Jeg er i butikken hver dag. Men jeg tar meg en hvil innimellom. 

Nå er det Marte, den ene av våre to døtre, som styrer butikken. Hun gjør det det meste av papirarbeidet og leder dagligvare. Kona mi jobber også i dagligvare, mens jeg jobber med varene i kjelleren. 

En vanlig dag for meg starter klokken halv sju. Jeg steller meg, gjør treningsøvelser i et kvarter og lager i stand frokost til datteren min og kona mi. 

Når det nærmer seg lunsjtid, går jeg opp og lager i stand lunsj til Marte og Kari. Mens de er oppe og spiser lunsj, er det jeg som sitter i kassen og hjelper kundene. Nå når det er jeg som ordner frokost og lunsj hver dag, innser jeg hvor mye tid det tar å lage i stand mat. Det har jeg ikke tenkt på før. 

Jeg er opptatt av at det skal være ryddig og oversiktlig i butikken. Jeg er også opptatt av å være ajour. Det er viktig å være ajour og ha det stabilt økonomisk. 

Vi kjenner de aller fleste kundene våre her. Jeg blir glad når vi har de varene som kundene vil ha, at det er ryddig og fint, og at prisene er i orden. Da føler man at man har gjort en god jobb. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje med butikken fremover. Det blir spennende å se om Marte ønsker å overta butikken.