Årringer logo

Innlegg

Erna (82): – Men trua mi klarte de ikke å knekke

Erna (82): – Men trua mi klarte de ikke å knekke Erna Synnøve Stensrud er med sin 37. julefeiring på Kanariøyene en av de virkelige veteranene i det norske miljøet. Nå gleder hun seg til den kommende høytiden. At varmen preger dagliglivet i Arguineguin de første ukene i desember, er ikke til hinder for adventstradisjonene. – Sjømannskirken holdt […]
Ola (79): Bru- og brønnbygger som gjør en forskjell

Snart 80 år gamle Ola Grønn-Hagen slakker ikke av på tempoet. Den ene uka farter han rundt i Sovjetistan, den neste jakter han elg. Og så bærer det av sted til Malawi. Der har Ola som pensjonist bidratt til 300 nye eller oppgraderte klasserom og gravd brønner som gir 150 000 mennesker rent vann. Vel hjemme rekker han knapt å skifte, før turen går til Oslo og en mottakelse på Det kongelige slott.
Knut (90): To ganger flyktning og japansk krigsfange som barn

Knut Sandberg (90) tilbragte som barn tre år i en japansk fangeleir. Han har også senere i livet hatt opprivende erfaringer.
Mari (85): Når man har noe å gjøre går tida godt

Mari (85) ble adoptert bort som fireåring. Det var NRKs Tore Strømøy som kom på sporet av hennes biologiske bror Joe. Den 85 år gamle 12-barnsmoren er fortatt svært aktiv.

Kristian (85): Fra skogsarbeider til stifinner

Kristian Tørudstad begynte å arbeide i skogen som 14-åring. Tømmeret ble fortsatt hentet ut med hest og unggutten fikk mye gratis trening ved å felle store trær med buesag. Som skigåer la han opp etter å ha gjennomført sitt 24. Birkebeiner-renn. I dag har han betydelige helseutfordringer, men «stifinneren» er fortsatt opptatt av andre turgåere ve og vel i Bjønnåsen.

Borgar (85): Om begravelser, biler og bibelen

Borgar Jølstad startet sammen med sine foreldre det som i dag er Norges største begravelsesbyrå. Han er sterkt engasjert i Frikirken og har en forkjærlighet for raske biler. men Aagot er det beste som har hendt han i livet.
Niillas Ánde (79): Gánda guhte balai olbmuin eambbo go elliin

Geažotbeallj´miessi man oaččui go riegádii lei álgu Máhte Asllat Niillasa Niillas Ándde eallimis boazoeaiggádin. Niillas Ánde lea ráhkistan bohccuidis, muhto eallin ealloravddas lea gaskkohagaid leamaš lossat ja muhtomin vel váralaš ge. – Máŋgii lea leamašan heaggaváralaš, vuosttaš geardde ledjen dušše njuoratmánáš.  
Nils Anders (79): Som gutt var han mer redd folk enn dyr

Kalven han fikk ved fødselen ble starten på Nils Anders Nilsen Eiras liv som reineier. Nils Anders har elsket dyra sine, men livet med flokken har også vært strevsomt og til tider farlig. – Det gikk på livet løs flere ganger, den første gangen var jeg bare en baby. 
Kjellaug (92): Himlen bringer sol og væde

Vårsola sender sine varmende streif på Kjellaug Viddal-Ervik. Med vante bevegelser steller hun familiens gravsted ved Vigra kirke og tenker på alle hun har elsket så høyt– og savner så inderlig.

Edla (100): Den blinde optimisten

Edla mistet både synet og datteren da hun var 19 år, men det har ikke hindret henne i å se lyst på livet.